Medier og teknologi
Medier og kunstig intelligens: Hva handler kampen om?
Forholdet mellom medier og KI-selskaper rommer både samarbeid og interessekonflikter. Spørsmålene gjelder hvem som får bruke journalistikken, hvordan bruken betales, hvordan kildene synliggjøres og hvem som beholder kontakten med publikum. Samtidig bruker mediene selv kunstig intelligens.
Modelltrening og KI-svar er forskjellige former for bruk
Ved modelltrening brukes materiale til å utvikle modellens evne til å behandle og generere språk. Ved innhenting til et KI-svar kan tjenesten i stedet hente aktuelle artikler når noen stiller et spørsmål, og bruke dem som grunnlag for svaret. Den samme tjenesten kan gjøre begge deler. Det betyr ikke at en avtale om den ene bruken automatisk gir rett til den andre.
To norske avtaleeksempler viser forskjellen. MBL beskrev 19. desember 2025 en avtale mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket om trening på avisinnhold eldre enn ett år. Schibsted Medias kunngjøring 10. februar 2025 om OpenAI handlet blant annet om integrering av løpende nyhetsartikler i tjenester som ChatGPT, med nyhetssammendrag og tydelig kreditering. Kunngjøringene er ikke identiske tillatelser.12
Hvem bestemmer, og hva betales det for?
Diskusjonen om opphavsrett handler ikke bare om hvorvidt en tekst er tilgjengelig på nettet. Tilgjengelighet, rett til å kopiere, rett til å bruke materiale i trening og rett til å gjengi innhold i et svar er forskjellige spørsmål. En lisens kan regulere hvilke titler og typer innhold som omfattes, bruksmåter, betaling og andre vilkår. Den offentlige omtalen av en avtale gir ikke nødvendigvis innsyn i alle betingelsene.
Ifølge MBLs kunngjøring betaler staten 45 millioner kroner årlig for avtalen om trening på avismateriale. MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey fremhever i omtalen at avtalen kan ivareta både avisenes interesser og samfunnets behov for KI. Det er organisasjonens begrunnelse for avtalen, ikke dokumentasjon av en målt kvalitetsforbedring i modellene.1
Juridiske krav må også skilles fra rettslige avgjørelser. At en rettighetshaver mener en bruk krever samtykke eller betaling, er ikke det samme som at en domstol har avgjort alle aktuelle bruksmåter. Denne artikkelen gir ingen konklusjon om utfallet av enkeltstående søksmål eller om lovligheten av en bestemt KI-tjeneste.
Trafikk, inntekter og forholdet til leseren
En avis kan finansiere journalistikken gjennom blant annet abonnement og annonser. Dersom en leser får det hun trenger i et KI-svar, kan besøket på avisens egne sider utebli. Samtidig kan tydelige kildelenker gjøre journalistikken synlig for nye lesere. Dette er mulige mekanismer, ikke et anslag på hvor mye trafikk eller inntekt norske medier faktisk har tapt eller vunnet.
I Schibsted Medias melding 10. februar 2025 beskriver Siv Juvik Tveitnes, omtalt der som konsernsjef i Schibsted Media, avtalen som en mulighet til å undersøke nye kommersielle modeller for distribusjon og finansiering av journalistikk i KI-tjenester. Hun viser også til ressurser til innovasjon og KI-utvikling i redaksjonene. Dette er selskapets strategi og forventninger på avtaletidspunktet, ikke en etterfølgende effektmåling.2
For å vurdere en avtale må man derfor se på mer enn antall lenker. Spørsmål om betaling, synlighet, kontroll over fremstillingen og mulighet til å rette feil er også relevante. Ulike mediehus kan vurdere disse hensynene forskjellig.
Et kildenavn er ikke det samme som etterprøvbarhet
Når et KI-svar bygger på journalistikk, bør leseren kunne finne frem til den faktiske kilden og kontrollere hva den sier. Et medienavn ved siden av et svar er ikke tilstrekkelig dersom lenken ikke støtter påstanden, eller dersom innholdet er gjengitt misvisende. Kreditering og pålitelighet må derfor vurderes hver for seg.
Stiftelsen Tinius kunngjorde 29. september 2026 at den går inn som partner i Signals at Scale. Stiftelsen beskriver satsingen som arbeid med systemer for sporbarhet, verifikasjon og betaling til kilder i et informasjonsmiljø preget av KI. Partnerskapet løper ifølge meldingen i to år fra 1. september 2026.3
Tinius er en medieeier med interesser i hvordan journalistikken brukes og finansieres. Meldingen dokumenterer en satsing på å utvikle løsninger, ikke at en felles standard allerede finnes eller at problemene er løst. Scenarioer om langt større informasjonsmengder er forutsetninger for prosjektet, ikke målte resultater.3
Mediene bruker også KI selv
Det er ingen nødvendig motsetning mellom å bruke KI som redaksjonelt verktøy og å kreve avklarte vilkår når andre bruker redaksjonens materiale. Schibsted beskrev i februar 2025 blant annet sammendrag, tekst-til-tale og en chatbot hos Aftonbladet som eksempler på egen bruk. Slike verktøy reiser samtidig spørsmål om kontroll, kildevern og åpenhet.2
Norsk Redaktørforenings råd, oppdatert 2. mars 2026, legger vekt på at redaksjonelle avgjørelser bør tas av mennesker, at opplysninger må kontrolleres mot andre kilder, og at generert innhold ikke opphever redaktørens ansvar. Rådene advarer også mot å legge upublisert materiale i tjenester der redaksjonen ikke har kontroll over lagringen.4
Foreningen anbefaler tydelige regler og åpenhet om arbeidsprosessen. Det gir en annen inngang til KI-spørsmålet enn lisensbetaling: Selv om et verktøy er lovlig anskaffet og innholdet lovlig tilgjengelig, må redaksjonen vurdere om den konkrete bruken er journalistisk forsvarlig.4
Ikke én samlet front med ett svar
Gard Steiro var omtalt som sjefredaktør og administrerende direktør i VG da Nieman Lab 1. mai 2025 refererte fra Nordic AI in Media Summit i København. I reportasjen argumenterte han for større endringer i artikkelformatet og nyhetsdistribusjonen fremfor bare små justeringer. Uttalelsen gjaldt fremtidig produktutvikling; den skal ikke leses som dokumentasjon på at journalistikken allerede har mistet sin verdi.5
Eksemplene viser forskjellige nivåer i diskusjonen: MBLs avtale om trening, Schibsted Medias avtale om bruk i KI-tjenester, Tinius' arbeid med sporbarhet og Redaktørforeningens råd om ansvar. De dokumenterer verken at alle medier ønsker de samme vilkårene, eller at alle teknologiselskaper bruker journalistikk på samme måte.
Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare om mediene er «for» eller «mot» KI. Det er hvilken bruk som skjer, hvilke rettigheter og plikter som følger med, og om journalistikken fortsatt kan kontrolleres, korrigeres og finansieres. Kunnskapsdato for gjennomgangen er 9. oktober 2026.
Kilder og grunnlag
Kontrollert 9. oktober 2026. Avtalene omtales slik de ble kunngjort; fullstendige kontrakter og senere økonomiske effekter er ikke dokumentert her. Organisasjonenes og selskapenes vurderinger er skilt fra faktiske avtaleopplysninger.
- MBL: Nasjonalbibliotekets avtale om avisinnhold til KI19. desember 2025. Avtalevilkår og partenes begrunnelser, ikke en måling av modellkvalitet.
- Schibsted Media: Schibsted Media partners with OpenAI10. februar 2025. Siv Juvik Tveitnes omtales som CEO i Schibsted Media. Selskapets egen kunngjøring.
- Stiftelsen Tinius: Partnerskap om etterprøvbar informasjon i KI29. september 2026. Egen omtale av Signals at Scale.
- Norsk Redaktørforening: Råd om kunstig intelligens3. juli 2023, oppdatert 2. mars 2026.
- Andrew Deck, Nieman Lab: Notes from the Nordic AI in Media Summit1. mai 2025. Reportasje med Gard Steiro, sjefredaktør og administrerende direktør i VG. Uttalelsen er parafrasert, ikke oversatt til et direkte sitat.
Har du en mening du vil sende inn?
Er du under 30, kan du sende et utkast til Ung debatt i Skriverommet. Der finner du også vilkårene.
Åpne SkriverommetUng debatt vurderer innlegget. Avisene avgjør selv hva de publiserer.