Slik skriver du et leserinnlegg

Vær deg selv

Du trenger ikke skrive som en professor eller politiker for å bli tatt på alvor. Dine erfaringer og ditt perspektiv som ung voksen kan være nettopp det debatten mangler.

Bruk ord du er fortrolig med, og skriv slik at noen som ikke kjenner saken, kan forstå den. Et tydelig språk gjør ikke innlegget mindre seriøst. Det gjør det lettere å lese.

Kom til poenget tidlig

Leseren bør tidlig forstå hva du mener og vil med teksten. Velg det viktigste du ønsker å si, fremfor å ta med alt du mener om et tema. «Biblioteket bør holde åpent én kveld i uka» er lettere å ta stilling til enn «kommunen må gjøre mer for ungdom».

Du kan gjerne åpne med en opplevelse som viser hva saken handler om. Knytt den til poenget ditt, så leseren forstår hvorfor du forteller om den. Tittelen bør også si noe om saken og gi lyst til å lese videre.

Hvorfor skriver akkurat du om dette?

Vis hva du har opplevd, sett eller lært som gjør at saken engasjerer deg. Er du sykepleierstudent og har sett følgene av lav bemanning i praksis? Fortell hva du så, og forklar hvordan det henger sammen med det du mener bør endres.

Erfaringen din kan gjøre et problem konkret, men leseren trenger også begrunnelsen din. Forklar hvem problemet rammer, hvorfor dagens løsning ikke er god nok, eller hvordan forslaget ditt kan hjelpe. Da gir du leseren mer enn en mening de har hørt før.

Sjekk fakta

Skill mellom det du selv har erfart, og det du sier om andre. At du og vennene dine savner et tilbud, betyr ikke at alle unge gjør det. Vær presis om hva du vet, og unngå å gjøre påstandene større enn du har grunnlag for.

Bruker du tall, undersøkelser eller sitater, bør du sjekke dem i originalkilden. Se etter når opplysningene er fra, og om de faktisk gjelder det du skriver om. Ta med lenkene i utkastet, slik at vi kan kontrollere dem.

Svar på en god innvending

Tenk gjennom hva noen som er uenig med deg, ville innvendt. Lengre åpningstid på biblioteket kan for eksempel kreve mer bemanning og koste penger. Forklar hvorfor du mener forslaget likevel er verdt å prøve, eller hvordan det kan tilpasses.

Du trenger ikke svare på alle tenkelige motargumenter. Ta heller én viktig innvending på alvor. Det viser at du har tenkt gjennom saken, og gjør begrunnelsen din sterkere.

Si hva du vil skal skje

La avslutningen samle det viktigste du vil få frem. Vil du at noen skal handle, bør du si hvem og hva du ber dem gjøre. Vil du først og fremst endre hvordan folk ser på en sak, kan du avslutte med innsikten du ønsker at de skal sitte igjen med.

Les gjerne teksten høyt før du sender den. Da merker du ofte hvor en setning blir tung, eller hvor du gjentar deg selv. Stryk det som ikke tilfører noe, og forklar ord leseren kanskje ikke kjenner.

Eksempel: Gjør det konkret

Situasjonen og teksten nedenfor er oppdiktet for denne guiden. Eksemplet er ikke et publisert leserinnlegg.

Før

Kommunen gjør for lite for ungdom. Vi trenger bedre tilbud og flere steder å være. Politikerne må ta ansvar.

Etter: Hold biblioteket åpent én kveld i uka

Når jeg er ferdig med middagen og setter meg med leksene, er biblioteket allerede stengt. Hjemme deler jeg rom med lillebroren min, og det er vanskelig å få arbeidsro. Kommunen bør prøve å holde biblioteket åpent én kveld i uka.

Biblioteket har plass til at vi kan jobbe både alene og sammen. Der kan vi sitte uten å måtte kjøpe noe, slik vi må på en kafé. Kveldsåpent vil gi oss som ikke har en rolig arbeidsplass hjemme, et sted å gjøre lekser.

Jeg skjønner at lengre åpningstid krever bemanning og koster penger. Derfor foreslår jeg å begynne med én kveld i uka. Kommunen bør undersøke med biblioteket hva et slikt forsøk vil kreve, og vurdere om det kan gjennomføres.

Hvis vi får prøve, kan kommunen se hvor mange som bruker tilbudet før den bestemmer seg for en fast ordning. Vi trenger ikke et nytt bygg. Vi trenger å kunne bruke det vi allerede har, når vi har behov for det.

I den første teksten er det uklart hva skribenten savner. I den bearbeidede teksten får leseren både en konkret erfaring, et forslag og en begrunnelse. Skribenten tar også opp hva som kan gjøre forslaget vanskelig å gjennomføre. I et virkelig innlegg må opplysningene om bibliotekets åpningstider og tilbud sjekkes.

Spørsmål om å sende til Ung debatt

Må teksten være ferdig?

Nei, du kan sende et utkast. Det viktigste er at vi forstår hva du mener og ønsker å skrive om. Ta også med kildene du har brukt.

Hva skjer etter at jeg har sendt inn?

Ung debatt vurderer om vi vil gå videre med innlegget. Hvis vi gjør det, kan du få tilbakemeldinger og forslag til endringer. Det kan bli flere runder med bearbeiding før teksten tilbys en avis.

Får jeg godkjenne endringer?

Du får godkjenne eller bygge videre på forslagene fra Ung debatt. Avisen som takker ja, bestemmer den endelige utformingen og publiseringen, blant annet tittel, ingress og eventuell forkorting.

Hvor lang tid tar det?

Vær forberedt på at bearbeiding og arbeidet med å tilby teksten til aviser kan ta to uker eller mer. Hvor lang tid det tar, varierer fra innlegg til innlegg. Vi lover ingen bestemt behandlingstid eller svarfrist.

Er publisering garantert?

Nei. Vi kan ikke love at vi går videre med innlegget ditt, eller at en avis vil publisere det. Avisene bestemmer selv hvilke innlegg de tar inn.

Har du noe du vil si?

Send oss et utkast i Skriverommet. Der finner du også vilkårene for å sende inn.

Åpne Skriverommet